Det har vært noen uvirkelige dager i landet vårt. Vi er alle rystet over det som har skjedd.
Det føles rart å skulle blogge igjen om noe så trivielt som lappesøm.
For de aller fleste av oss må hverdagen begynne igjen.
Jeg synes det er godt å ha noe å henge fingrene i.
Det kan være både trøst og terapi å rote rundt i restekurven. Her er det røde og hvite små lapper som sys sammen og quiltes. Små lappegleder som får meg til å tenke på noe annet en stund.
Slike poser er det jeg holder på å sy. Det grønne stoffet er babycord.
Posene snøres sammen med silkebånd.
Dette skal bli en pose i grønt og blått.
Nå mangler det bare å sy foret og løpegangen på denne og den røde posen.
Vi tar fatt på hverdagen igjen, men glemmer aldri det som skjedde!