Dukkemor

Jeg har nok alltid vært en ordentlig dukkemamma. Her er jeg to år gammel. I dukkesenga ligger Anne-dukken. Den blå dukkevogna fikk jeg i bursdagsgave.

I påska tok jeg bilde av dukkesamlingen. Dukken til høyre bakerst kjøpte jeg selv. Jeg sparte og sparte helt til jeg hadde råd. Hun hadde et lite navneskilt rundt håndleddet som det sto "Anette" på. I ryggen hennes var det en luke som en kunne sette små plater inni slik at hun kunne le, gråte og synge.

Her er Anne-dukken.

Denne dukken lekte jeg mye med. Hun var passe stor og veldig babyaktig og søt.

Tjorvendukken var jeg veldig glad i. Hun hadde kjøpte klær som var beregnet for henne. Jeg hadde setesdalsbunad til henne og cordfløyelsskjørt med hvit bluse til.

Her er mamma og jeg på sommerferie hos mormor og morfar. Denne dukken ble nok med meg hjem fra ferie. Jeg har den fremdeles. Tror det er en "Marianne"-dukke.

Og her ser dere mine aller første hjemmesnekra dukkeklær. Først lærte jeg å hekle luftmasker og da produserte jeg metervis med luftmaskeremser. Etterhvert lærte mamma meg fastmasker. Tenk alt jeg kunne hekle da! Jeg husker godt lykkefølelsen ved tanken på alle mulighetene, alt jeg kunne lage... Det var nesten som å lære å lese!

Heldigvis har hekleferdighetene blitt bedre med årene, men jeg er likevel bittelitt stolt av de første kreasjonene!

Oldemor Helgas gamle album

Dette fine, gamle albumet har tilhørt min oldemor Helga Margrethe.

Helga var min farmors mor.

Hun ble født i 1887 og hadde en søster som var tre år eldre.

Helga og søsteren hennes, Hanna Pauline, ble foreldreløse da de var 8 og 11 år gamle.

Begge foreldrene døde av lungetuberkulose.

Fine, gamle fotografier...

Det har nok vært en slags lås her på siden.

Foran er det et fint emblem.

Her ser dere min oldemor Helga Margrethe.

Og dette er søsteren hennes Hanna Pauline.

Jeg vet ikke så mye om hva som hendte videre med Hanna, men hvordan det gikk med Helga vet jeg jo. Kanskje jeg forteller mer om henne en annen gang...

Gamle skatter

I dag vil jeg vise dere syskinet mitt. Jeg pleier jo å vise fram noen av de gamle tingene mine her på bloggen, og i dag har altså turen kommet til dette gamle skrinet. Det er tante Maria som har laget det til meg. Jeg husker ikke helt når jeg fikk det, men tror det må ha vært en gang på slutten av 70-tallet eller begynnelsen av 80-tallet.

Det har mine initialer brodert foran og på lokket er det brodert blomster tett i tett.

Oisann, dette bildet ble litt uklart, men det får duge. Oppi skrinet har jeg broderigarnet mitt. Det ser litt rotete ut, men det fungerer for meg...

I tillegg fikk jeg dette fine speilet med samme blomstermotiv.

Bokstavene mine er brodert bak på speilet også. Kan bare tenke meg hvor mye arbeid det må ha vært å lage disse tingene!

Så, med denne fargerike blomsterengen ønsker jeg dere alle en fortsatt fin uke!

Flere papirdukker...

Tenkte jeg skulle vise dere flere av papirdukkene mine som jeg leika med da jeg var lita.

Jeg hadde visst navn på alle papirdukkene. Det var nok viktig å bestemme alder på dem også. I alle fall har jeg skrevet "Elisabeth, 8 år" bak på den lille damen dere ser bilde av over her...

Og dette er "Truls, 9 år".

Jammen har ikke hunden fått navn også. "Sofus, 0 år" har jeg skrevet på baksiden...

Kanskje noen husker Lovise og Ludvig? De fulgte med medlemsbladet til Bokklubbens Barn en gang på 70-tallet. Mange fine bunader hadde de også.

Og dette er Bibi. Denne papirdukken finner jeg dessverre ikke , men jeg har i alle fall den lille boken med bilde av henne på framsiden.

...og dette er klærne hennes...

Og hvis du åpner den lille boken, så kan du se rommet hennes!

Husker godt at jeg syntes sånne ting var helt fantastiske!

Oldemors gamle album

Dette fine gamle albumet har tilhørt min oldemor Kaia Jørgine.
Kaia var min bestefars (farfars) mor.

Albumet har nok vært flott en gang i tiden. Nå er det slitt, låsen har gått i stykker og ryggen har nesten løsnet. Men jeg er så glad i det likevel. Vintermotivet foran er så fint synes jeg.

Da jeg var lita var det stor stas å få sitte i sofaen hos bestemor og bestefar og se på de gamle bildene. Jeg har nok alltid vært fasinert av gamle dager.

Bestefar er 92 år gammel nå, men han husker så mye! Jeg har skrevet ned mye av det han har fortalt meg om disse menneskene.

Her er mange fine bilder av oldemors slektninger. Hun hadde åtte søsken. Mange av bildene er av hennes søsken og deres familier.
På bildet til venstre her ser vi Kaias bror Martin som utvandret til Amerika da han var ung. På den andre siden er det brødrene hennes Paul og Elias. Elias døde av tuberkulose da han var 23 år gammel.

Øverst her er det bilde av to av søstrene til Kaia, Anna og Marie.

Og her er oldemor Kaia Jørgine selv.

Endelig helg!

Ja, endelig er det helg igjen og jeg kan få bruke litt tid ved symaskina! Det er så travelt ellers i uka nå, så det blir ikke mye tid til håndarbeid. Men NÅ skal jeg sy! Ute regner det i bøtter og spann, heldigvis, så jeg kan sitte inne og pusle med mitt med god samvittighet...(Men det kan godt bli litt bedre vær til i morgen formiddag da, når vi skal gå på søndagstur...)

I går kveld fant jeg fram mine rød-hvite stoffer og begynte å sy noen små hjerter. De skal nok få noen bånd og litt pynt på seg også etterhvert.

Her ligger alle hjertene i et fint gammelt fat som jeg har arvet etter min oldemor, Kaia Jørgine. Jeg har skrevet litt om henne før på bloggen også da jeg viste fram de gamle kaffekoppene jeg har arvet etter henne. Jeg har arvet flere fine ting etter min oldemor, blant annet et nydelig album med mange gamle fotografier. Det skal jeg vise fram en annen gang.

Ønsker alle en kjempefin helg!

Flittige hender

Dette er Marie.

Marie ble født i 1877. Da hun var 24 år gammel giftet hun seg med Eilert som var fire år eldre. Etterhvert fikk de seks barn. Marie var min mormors mor.

Jeg har dessverre ingen minner om Marie for jeg var så lita da hun døde. Men jeg har jo dette bildet av henne og det er jeg veldig glad i. Jeg liker det så godt fordi det er et hverdagsbilde. Hun har ikke pynta seg for å dra til fotografen, men sitter der i forkleet sitt og med heklinga mellom fingrene. Jeg tror nok Marie hadde flittige hender. Mamma har fortalt at hun var så flink til å hekle. Hun heklet store sengetepper som hun ga bort til barna sine og barnebarna.

I sommer var jeg så heldig å få dette fine sjalet. Det er sjalet til Marie. Det brukte hun som skaut når hun skulle være fin. Det var vanlig på den tiden å ha noe på hodet når en var ute blant folk. En skulle ikke gå barhodet.

Jeg synes det er helt nydelig. Og så synes jeg det er så koselig å tenke på at det har vært Marie sitt. Dette skal jeg ta godt vare på. Det er virkelig en skatt.

Ny nålepute til gammelt syskrin

Dere husker kanskje det gamle syskrinet mitt?

Nå har jeg sydd en nålepute til å ha på lokket. Jeg vet ikke hvordan den opprinnelige nåleputen har sett ut, men da jeg holdt på med å montere denne nye, fant jeg noen røde tråder der nåleputen har vært festet. Det har nok vært et rødt stoff der, fløyel eller ull kanskje?

Jeg har laget nåleputen av en log cabin - blokk. Egentlig sydde jeg fire slike blokker. Trodde jeg skulle få plass til alle fire på lokket, men det gikk jo ikke. Så nå har jeg tre slike blokker til overs som får ende opp i et annet syprosjekt.

Jeg har prøvd å velge stoffer ut fra fargene på skrinet.

Og syskrinet er tatt i bruk. Jeg har alle heklesakene mine oppi her. Heklekroker, heklegarn, noen påbegynte og noen ferdigheklede blonder.

Lurer på hva min tipp-tipp oldemor hadde oppi syskrinet da hun brukte det...

Papirdukkene mine

Da jeg var lita jente leika jeg mye med papirdukker.

Her skal dere få se noen av dem.

Disse to over her er ganske store. De må nok ha vært favorittdukkene mine. Jeg holdt på så mye med dem at de ble helt lealause og måtte forsterkes bak med en pappbit for at ikke hodene skulle falle av.

Og så hadde jeg to slike Barbie-aktige langbente damer.

Stilig garderobe hadde de også...

Disse to var jeg veldig glad i. Mor og datter med matchende klær.

Sjekk den grønne kjolen!

Og så disse tvillingene da.

Gutt og jente med masse klær og leiker og fine små senger.

Og til slutt denne lille damen her. Hun var egentlig motiv på et postkort. Det var bare å trykke henne ut og begynne å leke med henne. Hvilken glede! Husker at jeg syntes hun var helt nydelig.